
Kor begynner og kor slutter Skarbøvika?
Om Skarbøvika kontra resten av verden:
”I 1923 – 99 år etter Steinvågneset – var det Skarbøvikas tur til å bli innlemma i byen. Men korsen skulle Skarbøvika avgrenses?”
Sett fra krakken min Tekst Harald Grytten (26/05/2010)
BILDETEKST: Dette er et utsnitt av et noe større bilde, tatt antakelig i 1922 eller 1923, i anledning byutvidelsen som ble gjeldende fra 1.7 1923. Vi har prøvd å få til et merke, der Skarbøvikane grensa til Steinvågneset. Og så har vi prøvd å få satt på et merke der grensa går mot Hessa – eller som det står i artikkelteksten; mot resten av verden.
Det er mye mer som hører med til bydelen Skarbøvika, men den delen ligger utenfor venstre bildekant. Her ser vi mot sentrale deler av Skarbøvika, før alt land blei nedbygd, og det begynte det å bli etter at Steinvågbroa var tatt i bruk fra 1953.
Dessverre vet vi ikke sikkert kem som har tatt bildet, men på fremsida av det, nede i høyre hjørnet, står enerettsinnehaveren: Alb. Gjørtz.
– – –
Det er vel vanlig å snakke om at Skarbøvika begynner med det samme du kommer over Steinvågbroa fra Aspøya. Det er for så vidt greitt nok, hvis man ser stort på det.
Steinvågneset
Men egentlig kommer du da først til Steinvågneset. Så går du på hovedveien – Tonnings gate – vestover, og så kommer du til Skarbøvika.
Det står et grenseskilt der, oppsatt i 1998 til byens 150-årsjubileum. Da prøvde man å være nøyaktig med slike grenser – ei stund.
Og så er det det med Steinvågneset at det blei en del av Ålesund allerede i 1824. Skarbøvika for sin del blei en del av Ålesund først i 1923.
Nå stiller vi oss opp ved dette ovale, kvite og blå emaljerte skiltet slik at vi står med ryggen imot det. Vi ser da i nordlig retning og har Skarbøvika til venstre og Steinvågneset til høyre.
Skarbøvika
Resten av øya Hessa, som Steinvågneset og Skarbøvika ligger på, tilhørte opprinnelig Borgund kommune. I 1923 – 99 år etter at Steinvågneset var blitt ålesundsk land – var det Skarbøvikas tur til å bli innlemma i byen.
Men korsen skulle Skarbøvika avgrenses? Ja, det var greitt nok i nord. Der hadde man jo ei grense mot Steinvågneset, altså den som nettopp er kommentert. Så man regna derifra.
Men kor skulle man sette grensa mot sør? Det fantes ei grense mellom Kleivane og Hessa, og her fant man et naturlig å sette grensa mellom Skarbøvika og resten av verden.
Denne grensa er selvfølgelig avmerka i terrenget, den også. Det er samme slags skilt, i samme serien, som det som står mellom Skarbøvika og Steinvågneset.
Men her i Kleivane er det lurt at du ikke står med ryggen mot skiltet når du skal dra grensa videre. Du skal stå med brystkassa rett imot det. Da har du Skarbøvika til høyre og resten av verden til venstre.
Grensa går videre
Og slik du nå står vendt, gikk grensa i sjøen like bak deg, og fortsatte oppover fjellet rett foran deg. Da den var kommet opp på fjellsrøra, svinga den av og gikk oppover mot Sukkertoppen, og derifra videre i sjøen ved Stavneset.
Mer nøyaktig
Det går naturligvis an å være mye mer nøyaktig enn det vi er nå. Men da må du nesten ty til bøker og kart. Du kan for eksempel begynne med Odd Thorsons Ålesundshistorie. I bind 2, på side 510, finner du ordlyden når det gjelder Skarbøvikgrensene.
Kanskje nok?
Vi skjønner at Skarbøvika har ei avgrensing både i nord og i sør. I alle fall når vi snakker om bydelen Skarbøvika.
Men det skulle ikke forundre oss om noen har hørt si Skarbøvika og Kleivane. Da regner de i tilfelle ikke Kleivane som en naturlig del av Skarbøvika…
